Prosjektlederen for Grønn Forskning forteller at regionens egen klynge for jordbruksteknologi startet sitt arbeid ved inngangen til 2022. Femti bedrifter skal jobbe sammen for å sørge for at teknologiske løsninger som kan føre til et mer bærekraftig jordbruk, blir utviklet og tatt i bruk i Trøndelag og Møre og Romsdal. 

- Vår region, med teknologihovedstaden Trondheim, har svært gode forutsetninger for å lykkes innen agritech. Vi skal finne de gode løsningene i lag, for dette er ei utvikling vi må skape sammen, sier Åslaug Hennissen.

 

Trenger hverandre 

Jordbrukets utfordringer kan ikke løses uten teknologiens hjelp. Teknologibedriftene på sin side kan ikke lykkes uten å treffe blink på bondens behov. En tredje aktøren i denne verdikjeden, er foredlingsbedriftene, som har egne bærekraftsmål. Disse målene er uoppnåelige uten samarbeid med bonden. Og bonden trenger altså hjelp fra teknologi og utvikling. Sammen kan aktørene jobbe for å sette standarder for bærekraft i jordbruket. 

Konkrete satningsområder for klynga blir etablering av bærekraftstandarder med utvikling av fôr produsert på norske råvarer, presisjonsgjødsling og bærekraftig emballasje. - Hvis vi ikke samles i en klynge, vil én og én bedrift måtte jobbe for å finne ut av ting på egen hånd. Det er lite hensiktsmessig. I klynga kan vi løse utfordringer som flere bedrifter har til felles, og på den måten styrker vi muligheten for at agritech-bedrifter i vår region kan lykkes med å utvikle de løsningene bøndene trenger, sier Hennissen. 

Timeglassmodell i næringskjeden 

Agritech Cluster er et tiltak under paraplyen Grønn Forskning, som Åslaug Hennissen er prosjektleder for. Grønn Forskning handler om å få finne forsknings- og utviklingsprosjekter som svarer på bøndenes faktiske kunnskapsbehov. Også agritech handler til syvende og sist om bonden, som er det mest utsatte og sårbare leddet i verdikjeden. - Se for deg et timeglass. Teknologibedriftene kan potensielt nå et verdensmarked og stå finansielt svært stødig. Det er øvre del av timeglasset. Nedre del er foredlingsbedriftene - også en kjempeindustri. Men mellom disse to, der det snevres inn til et smalt punkt, der finner vi bøndene. De er små, de er økonomisk lite robuste. Og hvis de gir seg, hvis de ikke orker å drive på mer, da knekker timeglasset. Så vi må passe godt på bøndenes interesser i dette, understreker Hennissen. 

Bedriftenes arena 

Bøndene har sin representant i styringsgruppa til klynga, og er dessuten representert gjennom Tine, Nortura, Felleskjøpet og bondeorganisasjonene. Men Agritech Cluster er ellers bedriftenes arena, et nettverk som samler agritech-gründerne som sitter med ideer som kan komme landbruket til gode. Her finner du for eksempel Biodrone, som sprøyter og gjødsler med stor presisjon fra droner som tar seg ut på åkeren uten å pakke jorda. Du finner Svanem biogass, som produserer gjødsel og biogass av lokale avfallstoffer fra jordbruk og fiskeindustrien på trøndelagskysten. Eller Autoagri, som har utviklet en elektrisk, selvkjørende traktor. Bedriften Nofence, som utvikler løsninger for å holde beitedyr på et avgrenset område uten bruk av gjerder, sier dette om sin deltakelse i den midtnorske klyngen: 

- Vi har gode erfaringer med klyngearbeid fra tidligere, og vil gjerne være med i Agritech Cluster, den første klyngen som er helt relevant for vår virksomhet. Det er veldig viktig at det lille miljøet med landbruksteknologi i Norge holder sammen, lærer av hverandre og vokser! Bedre bruk av teknologi vil være avgjørende for den endringen som skal til for at landbruket gjør sitt bidrag i det grønne skiftet. 

Styringsgruppa i Agritech Cluster ledes av sjefen i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, Auslaug Rustad. I anledning oppstarten av klynga, er hun intervjuet i Bondebladet. Les intervjuet her.