Open Site Navigation

Jordbruksnettverk i Midt-Norge avgjørende for Svanem Biogass

Thursday, October 28, 2021

Tekst og foto: Guro Kulset Merakerås / Oi! Trøndersk Mat og Drikke

Jordbruksnettverk i Midt-Norge avgjørende for Svanem Biogass

Jorbruksnettverket AgriForsk (tidligere Grønn Forskning) har vært helt avgjørende for Svanem Biogass og andre jordbruksaktører i Midt-Norge.

Melkebonden Roar Svanem fra Hemne har vært aktiv i Agriforsks (tidligere Grønn Forskning) næringsgrupper i flere år, og han kan nå presentere et prosjekt hvor nettverket til AgriForsk har vært helt avgjørende. Han er i ferd med å bygge et biogassanlegg for produksjon av fullverdig gjødsel av kumøkk og fiskeslam. Blir produktet vellykket, kan de tolv bøndene som skal levere kuskiten sin til Svanem, slutte å bruke kunstgjødsel. Samtidig løser han et avfallsproblem for havbruksaktører i området.


AgriForsks nettverk har vært avgjørende

Det har gått seks- sju år siden Roar første gang leste om Joshua Fenton Cabells forskning på bruken av fiskeslam i biograssproduksjon.
- Broren min jobbet i havbruksnæringa, så jeg spurte ham hva de gjorde med fiskeskiten på arbeidsplassen hans. Da jeg hørte at de kjørte det helt til Verdal, tenkte jeg at det var jo tungvidt. Det måtte da gå an å spre det på jordene her hjemme? Vel, sånn startet det, forteller bonden fra Hellandsjøen i Heim kommune.
- Siden har jeg truffet samarbeidspartnere gjennom AgriForsk, og det nettverket har vært helt avgjørende, sier Svanem, som særlig vil trekke frem Ingvar Kvande hos NORSØK, Joshua Fenton Cabell hos NIBIO og Kristian Fjørtoft hos NTNU.
- Det trengs forskning på disse biorestproduktene, men først må vi få laget noe de kan forske på, sier Svanem.


- Fikk gjort direktekobling

Eierskap og egennytte av prosjektene er en vesentlig drivkraft i faggruppene til AgriForsk, forklarer klyngeleder Åslaug Hennissen.
- Bøndene legger frem sine ideer, problemstillinger og prosjekter, som er interessante for dem personlig. Så blir det opp til forskerne å løfte dette og se om det har en overføringsverdi som gjør at det er mulig å forsvare et forskningsprosjekt.
Akkurat dette tenker bonde Sissel Langørgen fra Byneset på når hun presenterer emballasjeutfordringer hun møter som småskalaprodusent. Det må da være flere som er interessert i å få kvalitetssikrede svar på hva som er den mest miljøvennlige løsningen?
- AgriForsk gir gårdbrukere i Midt-Norge en unik mulighet til å komme tett på FoUoI-miljøene. Det er fint at vi som har støvlene på kan gi innspill til dem som skal skape kunnskap for oss, sier Sissel, som deltok i faggruppearbeidet for første gang høsten 2021.
- Vi bønder ser jo på forskningsmidlene for jordbruk og matindustri som våre midler, og for ei næring som er stadig mer presset på tid og ressurser, er det viktig at vi ser at disse midlene ikke går til sysselsetting av forskere, men til matnyttig forskning.
- Selv fikk jeg gjort en direktekobling til SINTEF under dette møtet, og fikk koblet på RISE PFI, så det blir spennende, sier Langørgen.


Smørbrødliste med forskningstema

Nye ideer dyrkes frem, ulike perspektiver får bryne seg på hverandre, kontakter knyttes og dører åpner seg. AgriForsk er et prosjekt som gir næringa drahjelp til å kunne ta initiativet til forskning, snarere enn å bare nikke eller riste på hodet.
«La de tusen gode ideer blomstre» ble kastet frem som slagord da faggruppene presenterte resultatet av idémyldingene sine. Dette var første trinn på årshjulet. Det neste blir å gå dypere inn i de mulige problemstillingene og se hva som lar seg utvikle til gjennomførbare forskningsprosjekt. Blir det utvikling av en klimakalkulator med flere parametre, blir det mer kunnskap om gjødselsspredningas effekt på jordhelse, jordstruktur og planterøtter? Vil vekstskifte tilpasset en ny klimasituasjon nå opp, eller formidling gjennom QR-koder på produktene? Kan vi finne en bedre løsning for sensorbruk på småfe ute på beite? Hva med scanning av jur for å få ny kunnskap om jurbetennelse, noe som kan brukes i avlsarbeid? Kan vi behandle grønnsaker og frukt med ozongass for bedre holdbarhet, og hva er den beste, plastfrie emballasjen? Vil noen se nærmere på konsekvensene av driftsutbygging som ikke er i tråd med gårdens ressursgrunnlag, eller sette søkelyset på de utfordringene høye gårdspriser byr på ved generasjonsskifter og mulig salg? Spørsmålene er mange, og det gjenstår å se hvilke som kan besvares gjennom forskningsprosjekter i denne runden. Målet er at forskninga skal gi matnyttige svar på bøndenes faktiske spørsmål og behov.


På lag med næringslivet

I januar 2022 startet jordbruksaktører i Midt-Norge opp en ny næringsklynge, Agritech Cluster, som skal bidra til at flere av aktørene kan og vil jobbe på tvers, slik at de skaper mer sysselsetting og får større omsetning. Klyngen skal gi bondeløft gjennom å jobbe for teknologiske løsninger som skal bidra til mer lønnsom og bærekraftig matproduksjon.

- Vi ønsker å trekke næringslivet mer inn i arbeidet, og det er også grunnen til at flere bedrifter er mobilisert til klyngeinitiativet Agritech Cluster, sier Hennissen.
Roar Svanem er en som definitivt vil være med videre, og som ser at hans bedrift passer som hånd i hanske med satsingen Agritech Cluster:  

- Landbruksteknologi er i ferd med å bli en av verdens raskest voksende markeder, og det er ingen grunn til at Midt-Norge ikke skal være med i front.

Agritech Cluster - lønnsom, bærekraftig og klimatilpasset jordbruksproduksjon

KONTAKT   OM OSS   BLI MEDLEM   PERSONVERN

© 2022 Agritech Cluster