Ordene kunne gjelde både for dagens vertskap og for prinsippet bak Agritech Cluster, som samlet medlemmer og samarbeidspartnere til kick-off for klyngesatsningen.

- Det har vært mye hverdag og hardt arbeid, så nå er det godt å samles til en festdag som denne. Det er viktig at folk får møte hverandre og snakke sammen, slik at vi får bygd en grunnmur av tillit og trygghet, sa klyngeleder Åslaug Hennissen, da hun sto midt i en ivrig pratende forsamling av folk fra foredling, bank, investorselskaper, fra offentlig sektor og utdanningssektoren, fra forskning, teknologi- og gründerselskaper.

Leder for hovedutvalg næring i Trøndelag fylkeskommune, Per Olav Hopsø, var inne på det samme, og holdt frem et ønske om at ulike samfunnsaktører skal samhandle til felles beste og for naboens suksess.

- Hvis vi skal lykkes med samarbeid mellom byer og distrikter, mellom næringsaktører, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer, må dette samarbeidet være basert på gjensidig respekt. Vi må bli bedre og mer bevisst på dette, og se de mulighetene og potensialet som ligger i å spille hverandre gode, sa han. Hopsø er glad for at noen har tatt ballen og setter i gang et strategisk samarbeid innen midt-norsk jordbruk.

- Vi har lenge ønsket å få på plass en slik jordbruksklynge. Regionen vår har velfungerende klynger på skog og hav, men har savnet det i jordbruket, sier Hopsø og peker på at erfaringene fra tilsvarende klynger viser økt omstillingsevne, økt sysselsetting og mer bærekraftig produksjon i virksomhetene som er medlemmer.

Lar seg ikke stoppe

Arbeidet med å danne en jordbruksklynge i Midt-Norge startet i 2020, men fikk et skudd for baugen da Innovasjon Norges klyngeprograms budsjettkutt for 2021 gjorde nåløyet for trangt, selv om tilbakemeldingene på søknaden var at klynga utvilsomt svarte ut et behov. Det var også dårlige nyheter for Agritech Cluster at klyngeprogrammet ikke tok opp noen nye klynger i 2022, siden Agritech Cluster dermed står uten mulighet til å få tilgang på midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, som finansierer Norwegian Innovation Clusters. Espen Warland, ansvarlig for klyngeprogrammet i Innovasjon Norge, beklager utviklinga med stadig strammere rammer.

- Dette er synd for de svært mange gode bedriftene og klyngene som kan bidra til å omstille norsk næringsliv og skape nye eksportmuligheter gjennom aktivt samarbeid, sa han, da kuttet ble kjent.

Kreftene bak den midtnorske jordbruksklynga lar seg imidlertid ikke stoppe.

- Styringsgruppa var klar i sin beskjed: Dette vil vi, og vi gjøre det uansett. Vi vil ha fart og lar oss ikke stoppe av dette, sier Åslaug Hennissen. Den praktiske løsningen ble å organisere klynga som et prosjekt, søke støtte fra Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner, samt legge til rette for medlemsskap med kontingent.

- Landsdelen vår er fullspekka av gode miljøer, og det er absolutt behov for å lage en arena der disse kan møtes, sier fungerende styringsgruppeleder Kari Åker, som forteller at Midt-Norsk Landbruksråd, Bondelaget og AgriForsk (tidligere Grønn Forskning) har jobbet tett sammen for å få skapt denne arenaen, denne klynga.

Full støtte til ambisjonene

- Tar vi utgangspunkt i det som gjøres allerede og kobler det sammen, kan vi få til veldig mye, sier Hopsø.

- Det er masse uforløst potensial som Agritech Cluster nå skal bryne seg på. Trøndelag har gode forutsetninger for å lykkes med å ta den ledende posisjonen innen den teknologiske utviklinga i jordbruket. Vi har naturressursene, vi har næringslivet, vi har kompetansemiljøene som trengs. Og ambisjonene til klynga er helt i tråd med det vi i fylkeskommunen ønsker oss, sier Hopsø, som fra talerstolen i Norsk Kyllings auditorium siterte fra den søknaden som havnet på hans bord.

"Utvikling og etableringa av Agritech Cluster skal bidra til framvekst og bruk av ny landbruksteknologi og gi bærekraftige løsninger gjennom hele jordbrukets verdikjede. Målet er en mer lønnsom, bærekraftig og klimatilpasset jordbruksproduksjon som styrker konkurransekrafta til norsk mat- og landbruk, bidrar til å redusere klimautslipp og skaper grunnlag for ny grønn verdiskaping i Norge. Gjennom samarbeid, felles initiativ og prosjekter ønsker klyngemedlemmene å styrke Midt-Norge som en arena for innovasjon og utvikling for en mer bærekraftig, klimatilpasset og lønnsom jordbruksproduksjon."

Det store helhetsbildet

- Vi står i et formidabelt utfordringsbilde med flere kriser som vil påvirke livene våre, og det arbeidet klynga skal gjøre kan være med på å finne løsninger gjennom å bidra til å kutte utslipp, redusere energiforbruket, sikre matforsyning og bedre rekrutteringa i jordbruket, sa Hopsø, før Kjell Stokbakken fikk ordet for å fortelle hvordan Norsk Kylling har jobbet med bærekraft i alle ledd under arbeidet med sitt nye produksjonsanlegg.

- Bærekraft handler jo ikke bare om miljø, men også om økonomi og etikk, sa han, og viste til at de på Norsk Kylling kaller det for ansvarlighet. Bøndene de samarbeider med skal trives og ha forutsigbar økonomi, dyrevelferden skal være på stell, og folk som jobber i bedriften skal ha det bra. De er stolte av det nye fabrikkanlegget sitt, som de ville bygge som et signalbygg for alle som jobber med matproduksjon, og som produserer mer energi enn det bruker, men direktøren er opptatt av at det gjelder å se helheten.

- Det hjelper ikke med bærekraft på ett område hvis det ikke bærer seg økonomisk for oss eller bøndene.

-Beveggrunnen vår til å være med i klyngesamarbeidet er siste del av det ordet: samarbeid. Der har vi mye å gå på i jordbruket. Vi må bli flinkere til å fremsnakke hverandre og heie på alle som går foran og gjør nye ting som løfter næringa. Når vi på Norsk Kylling har som mål å skape verdens beste verdikjede for matproduksjon, handler det om at vi tør å tenke stort, større enn oss selv. Og nettopp derfor er vi avhengig av å samarbeide med andre, sa Stokbakken.

Veien videre

På programmet på kick-off-arrangementet sto også flere medlemspresentasjoner og foredrag som tok opp aktuelle problemstillinger, før gjengen kunne nyte en bedre middag på Bårdshaug Herregård.

- Alle får jo ikke vist seg frem her i dag, men over tid skal vi bli kjent med alle medlemmene, forsikrer Hennissen, som har lagt et løp for resten av året som kombinerer digitale møter og workshops med fysiske treff og arrangement.